Bloggen er flyttet til www.heliomar.no

Bloggen er flyttet til http://www.heliomar.no


Lycke Larsen har vært på jakthelg hos Crille.

Hvert år inviterer (eller vi inviterer oss selv) til Crille i Vigge på ei helg med jakttrening i fokus. Det vil si Crille gjør egentlig ikke så mye annet enn å trene, og å gå rundt som en slags godsherre på fire bein. Det er hans matmor Marie Israelsson og matfar Niklas Andersson som får slite med oss hundegale tollertullingene. Nå må det sies at de er rimelig hundegal de også. I år var det altså helgen 11.-13. juli som var tidspunktet.

Da vi dro hjemmefra ante Lycke Larsen fred, og ingen fare. Vi plukket opp Marie og Ziva, og Elisabeth og Bris, og la i vei. Vi kom frem tidlig på ettermiddagen og hadde første treningsøkt fredag ettermiddag. For Lycke Larsen sin del var planen å trene jaktfot ved vannet, og eventuelt noe vannarbeid. Pøbelen viste seg fra sin rette side og stakk av ved første anledning. Det hadde jo vært lagt ut ender i området og det burde avklares øyeblikkelig. Deretter bør man løpe raskt rundt omkring slik at ingen kan få tak i en. Når det er gjort og matmor (altså jeg) ser forholdsvis streng ut, da kan man komme tilbake.

Etter at den seansen var over jobbet vi med å gå fot mellom to skåler. Fotgående ble belønnet med godis, sending mot skål med godis, drakamp eller ball i vannet. Ganske raskt oppfattet hun at dette var lurt å være med på. Det skjedde jo noe gøy hele tiden. 

Under evalueringen av ettermiddagens treningsøkt ble det raskt avgjort at Lycke Larsen er en veldig selvstendig og egenrådig hund med mye motor, og absolutt ingen myk liten kosevalp. Hvilket betyr at jeg må være veeeeldig tydelig. Lycke Larsen ble dermed oppgradert fra søt valp til pøblete unghund på en-to-tre. 

Under middagen ble det veldig stille på hundene, som løp fritt rundt omkring. Da Marie I. kom inn fant hun Lycke Larsen på salongbordet i ferd med å tømme nøtteskålen. Hun ropte skikkelig til og jagde tyven ned fra bordet. Tyven hoppet ned og løp bort og så veldig angrende ut. Marie ble litt bekymret for at hun hadde skremt vettet av Lycke Larsen. Da Marie var nesten på kjøkkenet snur hun seg og hva får hun se? Lycke Larsen forsyner seg med nøtter igjen. "Frekkheten lenge leve!"

Da vi skulle ta kveld, Elisabeth og jeg skulle bo i gjestehytta, klarte Lycke Larsen å sette seg på en salamander, å hoppe ut vinduet og å prøve å hoppe opp i køya til Elisabeth før det ble natt. Jeg må si jeg brukte en del av natten til å gruble på tigeren.

Neste morgen startet vi med passivitetstrening og jaktfot. Lycke Larsen var mer lydhør under denne økta. Vi fortsatte formiddagsøkta nede ved vannet. Lycke Larsen beggynte nok å ane ugler i mosen da matmor forlangte sitt og kontakt når hun kom ut av bilen. Vi jobbet med jaktfot nede ved vannet, og denne gangen var jeg tydelig. Der jobbet jeg etter prinsippet :jeg går - du følger med ved fot. Og belønnet med ball i vann eller tolling når kontakten var veldig bra.

På lørdag ettermiddag trente vi mer tolling og fot. Og "vattensøk", dvs ikke søk etter vann, men et slags feltsøk i vann. Området Lycke Larsen fikk jobbe i bestod av masse høyt siv og noe kratt. Hun storkoste seg og hentet dummy etter dummy. At hun ikke leverte i hånd overså vi fullstendig. Hun fikk også vannmarkering som ble kastet fra båt. Det gikk også fint. Videre fikk hun hente et par dummyer i vanskelig terreng på land. Marie og Elisabeth hadde fulgt med hele tiden og oppdaget at om jeg brukte et bestemt belønningsord slapp Lycke Larsen dummyen. Jeg fikk beskjed om å tie stille og heller klappe i hendene. Og tror dere ikke gullet kom helt inn med dummyene.

Lørdag kveld spiste vi god mat og skravlet hund. Hundene fikk være i bilen under middagen (er ikke bare Lycke Larsen som stjeler nemlig) slik at vi kunne kose oss. noe vi virkelig gjorde. Nå hadde jeg bestemt meg for å være tydelig i forhold til Lycke Larsen så når hun skulle ut av bilen var det rett ned i sitt og kontakt før hun fikk gå. Om kvelden når hun begynte å leke og bjeffe måtte hun ligge sammen med meg til hun ble rolig. Hun protesterte til å begynne med, men så innså hun vel at jeg ikke hadde tenkt å gi meg.

Søndag startet med ei økt med passivitet og fotgående, og det gikk veldig bra. Lycke Larsen hadde god kontakt og jobbet virkelig med å samarbeide.

Også søndag jobbet vi nede ved vannet, men nå var Lycke Larsen mye mer fokusert på oppgavene hun fikk. Tolling gikk bra og hun gikk ganske bra jaktfot. Jeg ble enda tydeligere og mer bestemt, og Lycke Larsen ble litt forundret over dette opplegget. Men vi reiste fra Vigge med økt motivasjon for jakttrening og en slags avtale om fremtidige mål.

Etter at vi kom hjem har Lycke Larsen hatt manga aha-opplevelser. Ikke kan  man gå ut gjennom døra uten å sitte først, så må man gå fot og sitte om man vil ha mat, så må man sitte stille og vente med å hilse når man får besøk, om man går på salongbordet havner man i valpegrinda, og i tillegg får man ikke noe godis uten å ha gjort noe. (Er ikke sikkert Lycke Larsen vil at matmor skal til Vigge neste år).

Nå reiser vi på camping på Øland, og Lycke tror hun skal ha ferie i to uker. Men matmor har andre planer... GOD SOMMER!

Lycke Larsen lever livet.

Pøbelen nærmer seg 6 måneder, noe hun selv er fullstendig uvitende om. Det er i alle fall lite som tyder på hun skjønner at hun skal bli roligere og høfligere med alderen. #Tolleren er en aktiv hund, og det er Lycke Larsen et supereksempel på. Hun er fortsatt av den klare oppfatningen om at verden dreier seg om henne og rundt henne. "Alle" kan godt klappe og kose litt på henne, og skulle noen uheldigvis overse henne og gå forbi uten klapp, ja da tar hun på seg stakkars-meg-fjeset, og da må man jo smelte....og klappe litt.

Lycke Larsen er i overkant nysgjerrig, og alt både kan og bør undersøkes. Brennede telys (førte til kortere værhår), feiekosten og brettet (resulterte i et nytt sett), det nye settet med feiebrett og kost (førte til akutt behov for et nytt sett igjen), hageriva (er nå tannløs), kopper og kar i lekestua, å kjøre sklie, være med å huske osv. Alle lyder må sjekkes ut, og alt man kan klatre på eller krype under må prøves. Heldigvis virker hun veldig trygg og finner seg i det meste. Hun synes stort sett alt hun kan være med på er gøy. Og til tross for at hun er veldig aktiv har hun evnen til å legge seg ned å slappe av overalt.


Lycke Larsen kan godt ta en blund i fjæresteinene også, om det passer sånn.

For tiden trener vi #lydighet med fokus på grunnferdigheter og lek. Vi prøver å skynde oss sakte, men det er ikke alltid like lett da hun synes det er så morsomt. Som fører må jeg jobbe med å ta nok pauser, og være flinkere til å dele opp øvelser i momenter. Jeg er i ferd med å legge en mer strukturert plan for sommeren. 

Vi trener også litt spor. Vi har gått fotspor noen ganger og det synes hun er topp. Hun fikk prøve seg på pinnespor og hun plukket pinner som en helt. Hun er veldig spornøye og sikker på det hun gjør, og det er skikkelig morsomt å gå etter henne i sporet. Hun har nå fått prøvd seg på nattgammelt #blodspor  og jeg må si tigeren imponerte. Litt spennende snusing ved sporstart, før hun bare gikk sporet.


Lycke Larsen i fint driv.
 

Lycke Larsen 4 måneder.

Jepp, nå har pøbelen, tigeren, pirajaen, gullevennen (kjært barn har mange navn) blitt 4 måneder. Må ta en pause i skrivinga allerede nå for å plukke henne ned fra spisestuebordet!

Sånn! Noen hadde glemt å sette stolen helt inntil bordet....og da er det visst fritt frem.

Tilbake til temaet. Altså Lycke Larsen. Det er en stund siden jeg har blogget nå, og det har hendt ganske mye. Det mest traumatiske var at Lycke Larsen ble akutt syk, feber og lungebetennelse, og vi holdt faktisk på å miste henne. Heldigvis kom hun seg like raskt ved god hjelp av Inderøy dyreklinikk og Steinkjer dyreklinikk. Men fy flate hvor redd jeg var. Hun fikk ligge på dyreklinikken med tilførsel av væske og oksygen i noen timer. Tante Elisabeth Dahl Olsen kom og var psykisk støtte for meg, og tantene Silje og Ida kom og luftet Mi. Snorre kom også og var på klinikken etter jobb. Det var med andre ord ganske stor trafikk rundt lille Lycke Larsen. Men som sagt, hun er helt frisk igjen. Hun fikk også mange hilsener på facebook med ønske om god bedring. Det var faktisk rørende å lese hvor mange det var som sendte varme tanker hit. Tusen takk!

Noe av det vi har prøvd oss på er spor. Vi har gått både fotspor, godbitspor og slepespor, og alt er visst like gøy. Fortsatt er ikke sporene mer enn 250-300m, men hun jobber veldig nøyaktig og fokusert. Det blir nok mange spor utover sommeren, og neste sportrening er allerede til helgen.

Ellers trener vi ganske mye lydighet for tiden. Da går det mest på grunnferdigheter som sitt, ligg, stå, kom og apport. Nå har vi veldig fokus på sitt. Sitt i alle mulige posisjoner, det vil si sitt foran meg, sitt på siden, sitt under baklengs marsj, sitt under marsj, sitt når jeg står med ryggen til, sitt når jeg står i sofaen, sitt når jeg bøyer hodet mellom bena osv. Hun synes nok jeg er litt merkelig, men så syns hun det er litt spennende også. I tillegg trener vi på å sitte og holde posisjonen når det ramler ned en godbit foran henne, og å holde posisjonen i 5 sekunder. Det med å holde posisjonen er visst veldig vanskelig. Vi har også begynt på Onlinekurset "no limit obedience" med Siv Svendsen og Maria Brandell. Så vi leker masse også. 


Gangsterbildet fra onlinekurset.

I helga har Lycke Larsen vært på sine første valpeshow. BIR og BIS4 begge dagene. jeg var veldig fornøyd med hennes evne til å legge seg ned å slappe av, selv om det løp folk og hunder rundt henne. Til og med da to hunder begynte å bråke tok hun det med knusende ro. Hun oppførte seg fint i ringen, var glad for å treffe dommeren og sto meget pent i korte øyeblikk. (det å stå stille er visst oppskrytt)


Selv om bildet er lite kan man se hvem som oppfører seg mest eksemplarisk!

For tiden er Lycke Larsen rimelig tannløs. Hun fikk litt problemer da hun skulle spise seig vaffelkake. Da måtte jeg dele den opp i små biter. Hun har fått vaksinene sine og er også vaksinert mot rabies nå. Hun måler ca 38 cm over bakken og veier 10,8 kg. Hun har svømt for første gang (i hagedammen vår) og i dag har hun oppdaget fluer. Vi har noen fluer her så regner med at hun blir opptatt med det i stedet for å gjøre hyss.

I august skal vi være med på rekruttsamling/treningssamling i lydighet i Mosjøen. Det gleder vi oss til. Men først skal det trenes masse i sommer!

Lycke Larsen trener....

Lycke Larsen trener enten jeg vil eller ikke. Hun har det ganske travelt nå om dagen, for det er mye som skal oppdages, og det er nettopp disse oppdagelsene hun trener på, med eller uten min hjelp, det er visst opp til meg. Derfor har jeg innsett at det er best at jeg deltar.

Hun har lært seg å hoppe opp i alle stoler og i alle fire sofaene vi har, selv om to av dem er skal være "fri for hunder". Sånne bagateller bryr ikke Lycke Larsen seg om. Ellers har hun full kontroll på hvor mange telys vi har, hvor mange par sko som står i yttergangen og hvor Snorre har lagt telefonladeren sin. Hun må da opp i en forbudt sofa, over et bord med en PC og en stor plante på, og opp i vinduskarmen for å få løs lader og kontakter som er snurret rundt håndtaket i vinduet. Noe hun klarer utmerket.

Ellers trener hun mye på baderommet. Her driver hun hoppetrening etter alt som henger på vegger av håndklær, badeskrubb og dopapir. Hun har også lært seg å dra ut håndkleskuffene og kurvene i kommoden. Kurvene trekkes ut etter sløyfene på framsiden, mens håndkleskuffene fikses ved å dra hardt i det håndkledet som ligger nærmest. Når hun har gjort det rister hun badematten før hun fornøyd forlater åstedet.


Herlig med snø!

Lycke Larsen trenes for det meste med klikker, og etter et lokke-shape-prinsipp som jeg synes fungerer godt. Eneste ulempen er at hun synes det er så gøy at om man snur seg litt fort risikerer man å tråkke på henne. Så fort jeg beveger meg på kjøkkenet kommer hun og slenger seg ned og trener ligg. Det har vi nemlig trent på kjøkkenet. Så de to siste dagene har vi trent ligg på stua og på hundeklubben...og hos veterinæren i dag. Foreløpig trener vi på frivillige grunnferdigheter, dvs at hun tilbyr ulike atferder og får belønning for det vi trener på. Vi har ikke lagt på kommando på noe ennå. Det vi har begynt å trene på er: 

- stå og stå under baklengs marsj
- ligg og ligg under baklengs marsj
- gripe (treapport, metall og leke)
- fotposisjon, både lokking og kassemetoden
- kontakt
- luktdiskriminering (neseprøven) ved hjelp av neseprøverampa
- innkalling

- lek (for å bruke som belønning)

- fløytesignal på innkalling (hadde befestet det bra hos oppdretter)
- linjetag til matskål 
- gripe og bære dummy
- håndtarget (med tanke på avlevering) 
- har fått stiftet bekjentskap med and og kanin

- menneskespor
- slepespor 

Annet som vi trener på er biler. Det synes Lycke Larsen er litt skummelt. Spesielt trailere. Da setter hun seg rett ned og venter til de har passert...da kan hun fortsette turen sin. Men å ta tog er helt greit. Det har vi gjort to ganger nå. Da er hun opptatt med å sjarmere konduktøren så hun slipper å betale. Noe hun fint klarer.


Kan jeg ta med denne ut???

Vi er på miljøtrening hos Steinkjer Hundeklubb hver tirsdag. Der er det ofte 15-25 hunder av ulike raser. Så har vi vært i ridehall og trent to ganger. Hestemøkk er supert om jeg har forstått juvelen min riktig. Hun fikk snuse på en hest  den ene gangen, og det var helt greit. På fredager er Lycke Larsen på valpekurs, det vil si hun har vært der bare en gang foreløpig, men hun var riktig så flink. Ellers så har hun vært på jakttrening på Inderøya en gang. Og da ble det trent med vilt. Lycke Larsen trente passivitet, men når sjansen bød seg kastet hun seg over anda. Og man kan apportere ender selv om man bare er tolv uker...om det er greit å slepe den inn etter halsen.

Ved et uhell hadde Snorre klart å fjerne strømmen til fryseren hvor jeg oppbevarer vilt i. Det resulterte i at fryserens innhold måtte plukkes ut og sorteres. Heldigvis var det meste frosset selv etter en uke uten strøm, men tre kaniner og en and, og masse sporblod måtte kasseres. I fryseren hadde jeg også en kaninunge liggende, den var fortsatt brukbar så den ble lagt til side på en avis. Etter litt rydding og sortering skulle den legges tilbake i fryseren. Men den var søkk borte. Jeg så over alle avisene og lette blant det kasserte viltet, men fant den ikke. Så begynte jeg å erindre at jeg hadde sett Lycke Larsen i kjelleren for et øyeblikk siden og nå var hun borte...og mistenkelig stille. Jeg så for meg blod og tarmer og gørr over hele peisestua og en hund som oppførte seg som et rovdyr i det jeg listet meg bort for å se. Lycke Larsen løp omkring mens hun holdt kaninungen i et fint grep (hvorfor har man ikke fotoapparat i kjelleren???). Nå hadde hun ingen plan om å levere den til meg, men avlevering får vi ordne med senere.

I dag har Lycke vært hos veterinæren og fått vaksinene sine. Noe hun bekymret seg fint lite om. Hun var så opptatt av å spise leverpostei at hun ikke merket sprøytene. Så passet vi på å trene litt lydighet med det samme når vi var der. Var en god del forstyrrelse med andre hunder, folk og tre katter. Og hun var blitt 7,5 kg.

Mens jeg har skrevet i bloggen har Lycke Larsen undersøkt hvor lange tråder man kan trekke ut av gulvteppet. Det lille pøbelfrøet finner stadig på nye ting.
Det er som Snorre sier: "Når det gjelder denne hunden så har vi fått valuta for pengene". #hund #toller #klikkertrening

 

Lycke Larsen har vært på Sparbu i en og en halv uke.....

       
Lycke Larsen 10 uker.                                                          Foto: E. D. Olsen                                                                                                              Foto: E. D. Olsen

....og de fleste planter er flyttet opp på bord og benker, gardinene er endret fra 220 cm til 160 cm med knute og det meste av elektronisk og elektrisk utstyr har blitt til trådløst system. Ellers har alle tepper bortsett fra det under salongbordet fått "eselører". Crocs og tøffler ligger aldri der vi har lagt dem, og ene måken på Nordlandsgenseren jeg strikker ser ut som en skadeskutt knoppsvane (men jeg får fikset det). Døgnrytmen er endret fra "sov så lenge du vil" til "om du rører deg så må du ut med valpen fort, fort, fort".

Samtidig er denne tiden helt fantastisk også. Med en valp som synes du er verdens beste eier...og viser tydelig glede ved å få være sammen med deg. Som viser tillit ved å krølle seg sammen på fanget for å sove litt. Og som følger etter deg overalt og utforsker verden sammen med deg. Sukk....de er noen hjerteknusere disse små tollertrollene, og vips! så er du helt betatt av dette rampete, snille vesenet.

Lycke Larsen har hatt det ganske travelt etter at hun kom hit. Hun har vært på to miljøtreninger sammen med ca 25 andre hunder, hun har vært på et tollertreff i trøndertollerne, ei lydighetstrening på Steinkjer hundeklubb (hvor vi trente bare handtarget) og på lydighetstrening på Inderøya. I tillegg har vi vært på bytrening, kjørt masse bil og truffet barnebarna våre.

 
 Her har Lycke Larsen selv satt seg i utgangsposisjon, flinke hund!  



                Lycke Larsen syntes det var like greit å sitte slik i fjæra.

Ellers har vi vært en tur til veterinæren. Det var bare for å bli kjent med veterinærkontoret og for å sjarmere veterinærene, og veie seg. Hun veide 5,5 kg.

Når det gjeder trening har vi begynt med stå, ligg og kontakt. Vi har trent litt på kassemetoden med tanke på bakpartskontroll. Foreløpig bare at hun går på kassen med begge frambena. Vi har begynt med å gripe gjenstand (med tanke på fremtidig apportering) og dirigering/linjetag mot godisskål. Mia har trent innkallingssignal med valpene, så det vedlikeholdes ved å brukes ved hvert måltid.

I dag fikk hun lukte på en rådyrsskank. Med den største selvfølgelighet tok hun den med seg og gikk. Så det skal bli spennede når vi skal begynne med spor også.

 

Lycke Larsen har inntatt Sparbu.


Lycke Larsen i et rolig øyeblikk.

Lørdag ettermiddag kom vi tilbake til Sparbu...med Lycke Larsen. Helios og Mi var allerede på plass, sammen med Silje Veronica. De skulle ta dette vidunderet i nærmere øyesyn. Det tok ikke lang tid før Helios og Mi konkluderte med at dette var en dårlig spøk. Silje derimot syntes at Lycke Larsen var både søt og sjarmerende...og glad i langt hår.Mens Mi og Helios skygget banen så gjorde valpen seg kjent i huset. Noe som gikk i overkant fort. Hun ble litt overrasket da Snorre plutselig kom opp fra kjelleren, men ellers bare tok hun over huset. Mi ble henvist til sofaen om hun skulle ligge i fred og Helios visste ikke riktig hva han skulle gjøre med dette Lycketrollet. Silje klarte jo ikke å beherske seg, men måtte ned på gulvet for å leke med Lycke Larsen...og hun så sitt snitt til å få tak i "ei skikkelig hårtørv".

 
 Lycke Larsen har fått skikkelig tak i håret.    

 
 Lycke Larsen!

I dag har Lycke Larsen vært på tur på byen. Hun syntes det var i overkant mange biler der, men hun ble fort opptatt av alle luktene langs fortauet. Mi var også med og det hjalp nok at hun var så rolig. Lycke Larsen syntes buret i bilen var en u-ting, men hun fikk sitte i buret sammen med Mi på tur inn til byen. Mi på sin side var helt oppgitt over at jeg virkelig mente at hun skulle dele bur med denne valpen.(Mi var forøvrig overbevist om at Helios glemte å ta med seg Lycke Larsen når han dro hjem.) Etterpå var det helt greit å sitte i sitt eget bur.

S har vi hatt to treningsøkter på noen få minutter, hvor vi har trent kontakt. jeg prøver å jobbe slik at Lycke aktivt skal søke kontakt med meg, ikke bare sitte å se på meg. Hun jobbet veldig bra og skjønte fort poenget med å komme i posisjon til øyekontakt.

Hun har også fått prøvd seg på en fuglevinge i dag. Om hun tenker å være like glad i vilt som i vingen vil nok utfordringen være å få tilbake viltet. Det var bare en skikkelig "unna-vei-her-kommer-jeg"-holdning. Skal bli morsomt. I morgen skal vi på miljøtrening. Det skal bli gøy å se hvordan hun takler det.


Unna vei, her kommer jeg!


Snart kommer Lille Lycke Larsen!

Lycke Larsen er jo født! og det uten at jeg visste noe om det. Hun ble født på selveste juleaften, og om en uke kommer hun flyttende til Sparbu.

Her kommer et lite bildegalleri av de personene som vil bli viktige i Lille Lycke Larsens liv.


Dette er Snorre, det er matfar i huset. Han er den som kommer til å skjemme
bort Lycke Larsen.

 
Tante Marie Rolfsen, frittalende treningskompis som alltid er på hundens parti.



Tande Elisabeth D. Olsen, treningskompis som alltid har fiskekaker eller
annet godt i lomma, og som er flink til pirke på ting.


Onkel Geir Kojedal, meget sosial treningskompis med godt humør og 
mye tålmodighet.


Tante Silje og tante Ida, som kommer til å skjemme bort Lycke Larsen fra
det øyeblikket hun kommer. For som Ida sier:" Jeg savner henne allerede".
Silje er datteren vår og den faste hundepasseren.


Og til sist Marie, Marthe og Maiken som kommer til å bli lekekompisene til
Lycke Larsen når hun kommer.





 

Lille Lycke Larsen!

Hun er muligens ikke født ennå...eller kanskje så er hun det. Jeg vet ikke. Ikke vet jeg hvor hun kommer fra heller, men jeg er sikker på at hun er helt fantastisk. Jeg gleder meg til hun skal komme hit. Ventetiden er utrolig lang.

Lycke Larsen er min neste toller, altså min neste hund.

For første gang på 18 år har jeg bare en hund her. Det er Mi som blir 12 år snart. Hun gleder seg også til å treffe Lycke Larsen.

Mi - Just Persefone av Heliomar                Foto: Henrik Jensen

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
hits